2.1. Vilkår for bruksrett (lovens § 2-1).

Bruksrett ligger til  jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i almenningen. Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk

2. 2. Bruksrettens innhold  (lovens § 2-2).

Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Retten skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene. Er almenningens avkastning utilstrekkelig til dekning av det samlede bruksbehov, skal styret foreta en forholdsmessig avkorting i ytelsene.

2. 3. Bruksrettsregister, eierskifte  (lovens § 2-5).

Styret har ansvar for at det føres register over eiendommer med tilliggende bruksrett. Registeret er grunnlaget  for manntallet ved valg av almenningsstyre.                            Registret skal inneholde opplysninger om dyrket areal, om foretatte tildelinger av ytelser fra almenningen og hvem som til enhver tid utøver bruksretten.

Ved eierskifte og endringer med hensyn til utøvelse av bruksretten, eller stemmerett ved almenningsstyrevalg, skal eieren gi skriftlig underretning til styret.

2.4. Bortfall av bruksrett  (lovens § 2-6).

For bortfall av bruksrett gjelder lov om bygdealmenninger § 2-6. Etter denne bestemmelse faller bruksretten bort:

1. Hvis jordbruksdriften på eiendommen blir lagt ned, og
   a) jorden tas i bruk til annet formål, eller
   b) blir liggende nede i et sammenhengende tidsrom av 5 år.
2. Hvis eiendommen ved frasalg, annen frivillig avståelse, ekspropriasjon eller omdisponering mister sin karakter av jordbruk.

Bortfall av bruksrett inntrer først når styret har truffet avgjørelse om det, og eieren av den eiendom det gjelder er underrettet om avgjørelsen. Når vilkårene foreligger har styret plikt til å treffe avgjørelse om bortfall av bruksrett.

2.5. Betaling  for ytelser  (lovens § 2-7).

Den som utøver bruksretten er ansvarlig overfor almenningen for riktig betaling av almennings-ytelsene. Ytelsene kan om nødvendig gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig betaling. Forutsetningen for å motta ytelser fra almenningen er at den bruksberettigede ikke har gjeld i almenningen fra før.

2.1. Vilkår for bruksrett (lovens § 2-1).

Bruksrett ligger til  jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i almenningen. Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk

2. 2. Bruksrettens innhold  (lovens § 2-2).

Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Retten skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene. Er almenningens avkastning utilstrekkelig til dekning av det samlede bruksbehov, skal styret foreta en forholdsmessig avkorting i ytelsene.

2. 3. Bruksrettsregister, eierskifte  (lovens § 2-5).

Styret har ansvar for at det føres register over eiendommer med tilliggende bruksrett. Registeret er grunnlaget  for manntallet ved valg av almenningsstyre.                            Registret skal inneholde opplysninger om dyrket areal, om foretatte tildelinger av ytelser fra almenningen og hvem som til enhver tid utøver bruksretten.

Ved eierskifte og endringer med hensyn til utøvelse av bruksretten, eller stemmerett ved almenningsstyrevalg, skal eieren gi skriftlig underretning til styret.

2.4. Bortfall av bruksrett  (lovens § 2-6).

For bortfall av bruksrett gjelder lov om bygdealmenninger § 2-6. Etter denne bestemmelse faller bruksretten bort:

1. Hvis jordbruksdriften på eiendommen blir lagt ned, og
   a) jorden tas i bruk til annet formål, eller
   b) blir liggende nede i et sammenhengende tidsrom av 5 år.
2. Hvis eiendommen ved frasalg, annen frivillig avståelse, ekspropriasjon eller omdisponering mister sin karakter av jordbruk.

Bortfall av bruksrett inntrer først når styret har truffet avgjørelse om det, og eieren av den eiendom det gjelder er underrettet om avgjørelsen. Når vilkårene foreligger har styret plikt til å treffe avgjørelse om bortfall av bruksrett.

2.5. Betaling  for ytelser  (lovens § 2-7).

Den som utøver bruksretten er ansvarlig overfor almenningen for riktig betaling av almennings-ytelsene. Ytelsene kan om nødvendig gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig betaling. Forutsetningen for å motta ytelser fra almenningen er at den bruksberettigede ikke har gjeld i almenningen fra før.

3. 1. Almenningsstyret  (lovens § 3-1).

Styret skal bestå av 5 medlemmer og like mange varamedlemmer.

3. 2. Styrets oppgaver og myndighet  (lovens § 3-2).

Styret representerer både eier-og bruksrettsinteressene og har til oppgave å forestå forvaltningen av almenningen i samsvar med lover, bruksregler og skogbruksplan. Styret har myndighet til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse med almenningens forvaltning og drift, herunder spørsmål om bruksrett, når ikke annet følger av lovverket. Styrets avgjørelser kan ikke påklages.

3.3. Almenningsbestyrer  (lovens § 3-5).

Bestyreren skal ha utdannelse i skogbruk og ansettes av styret. Arbeidsoppgaver, rettigheter og plikter går fram av lov om bygdealmenninger, av instruks for stilling og arbeidsavtale.

3.4. Skogbruksplan  (lovens § 3-6).

Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for almenningen.

3. 5. Regnskap  (lovens § 3-10).

Styret er ansvarlig for at regnskapsførsel skjer i overensstemmelse med lov om bygdealmenninger § 3-10 og regnskapsloven, eventuelt etter nærmere bestemmelser for regnskapsførselen fastsatt av departementet.

3. 6. Revisjon  (lovens § 3-11).

Revisor velges av årsmøtet og skal være registrert eller statsautorisert. Som revisor kan velges et selskap som driver revisjonsvirksomhet. Årsmøtet kan i tillegg velge en skogbrukskyndig revisor blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede. Styret utarbeider egen instruks for den skogbrukskyndige revisor. Dersom årsmøtet foreslår andre revisjonsordninger skal disse godkjennes av departementet.

3. 7. Nærmere bestemmelser om disponering av overskudd  (lovens § 3-12).

Almenningskassens overskudd skal benyttes til beste for almenningen og de eiendomsberettigede, etter almenningsstyrets nærmere bestemmelser og etter følgende retningslinjer:

1. Det avsettes først tilstrekkelig med midler til sikring og forbedring av almenningen, med sikte på en best mulig utnyttelse av
2. produksjonsmulighetene og dekning av de eiendomsberettigedes og bruksberettigedes framtidige behov.
3. Det kan avsettes midler til igangsetting, opprettholdelse og eventuelt utvidelse av foredlingsvirksomhet og forretningsvirksomhet i tilknytning til almenningens drift.
4. Det kan avsettes midler til ulike tiltak knyttet til naturmiljø og friluftsliv.
5. Det kan avsettes midler til rabatt-og bidragsordninger.
6. Det kan avsettes midler til fond for spesielle formål.
7. Det kan bevilges tilskudd til almennyttige formål innen almenningsbygdelaget.
8. Det kan med departementets samtykke foretas utdeling av kontantutbytte.

For øvrig kan overskuddet disponeres innenfor rammen av vanlig forretningsmessig drift.

3. 8. Årsmøtet og dets saker og myndighet  (lovens §§ 3-13 og 3-14).

Årsmøte skal holdes av de eiendomsberettigede og bruksberettigede hvert år innen utgangen av april måned. Møtet sammenkalles med minst tre ukers varsel.

Almenningsstyrets årsmelding og regnskap skal, sammen med sakliste for årsmøtet og eventuelt valgkomiteens forslag til styremedlemmer og varamedlemmer (jfr. § 4-7), legges ut til gjennomsyn for de eiendomsberettigede og bruksberettigede senest tre uker før årsmøtet holdes og med kunngjøring om utleggelsen. I tillegg  kan de samme dokumenter sendes ut til samtlige eiendomsberettigede og bruksberettigede innen samme tidsfrist. Nevnte dokumenter skal, senest samtidig med at de utlegges til gjennomsyn, sendes departementet, som har rett til å la seg representere på årsmøtet uten stemmerett.

Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. Møtet er lukket, med mindre det selv bestemmer noe annet.

For årsmøteforhandlingene og almenningsstyrevalget skal det føres en protokoll, som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to dertil valgte møtedeltagere. Årsmøtet kan bestemme at samtlige møtedeltagere underskriver årsmøteprotokollen.

Årsmøtet skal:

1. Avgi uttalelse til almenningsstyrets årsmelding og regnskap.
2. Avgi uttalelse til en orientering fra almenningsstyret om planer for kommende års virksomhet.
3. Velge almenningsstyre og valgkomite etter bestemmelsene i lov om bygdealmenninger kapittel 4.
4. Fastsette godtgjørelse for medlemmene av almenningsstyret.
5. Oppnevne revisorer for neste års regnskap, og eventuelt fastsette godtgjørelse for revisjonen.
6. Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse til almenningsstyret senest en uke før årsmøtet holdes, har krevd behandlet.
7. Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av almenningsstyret med anmodning om om uttalelse fra årsmøtet.

Årsmøtet har ingen beslutningsmyndighet i andre saker enn valg av almenningsstyre og valgkomite og fastsettelse av godtgjørelse til almenningsstyrets medlemmer og eventuelt oppnevnelse og fastsettelse av godtgjørelse til revisorene. Uttalelser fra årsmøtet er veiledende og binder ikke almenningsstyret.

Styret velges på årsmøtet, av og blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede, i henhold til manntallet og for øvrig slik som bestemt i lov om bygdealmenninger kap. 4. Valget tilrette-legges og ledes av en valgkomite som velges på årsmøtet i forbindelse med styrevalget. Valgkomiteen skal også legge fram forslag for årsmøtet til godtgjøringer til styremedlemmer og eventuelt andre årsmøtevalgte representanter.

5. 1. Virkesrett  (lovens § 5-1).

Eiendom med tilliggende bruksrett har rett til trevirke til dekning av eiendommens jordbruks-messige behov, etter de nærmere bestemmelser i lov om bygdealmenninger og disse bruksregler.

5. 2. Uttak av virke (lovens§3 -7 d, jfr. § 5-4).

Det skal søkes innen 1. august om uttak av:

1. Virke til nybygg, tilbygg og større vedlikeholdsarbeider.
2. Skogsved.

Betalingsbetingelser fastsettes av almenningsstyre.

Søknad om uttak av materialer må inneholde opplysninger om eiendommens navn, gårds-og bruksnr., hvem som er eier og bruker, og hva materialene skal brukes til. Om styret finner det nødvendig må det ved nybygg leveres tegninger.

Ufullstendige og for sent innkomne søknader kan avvises.

Virket skal være klavet og blinket før tildeling.

Tildelt blink skal være hogget og framdrevet innen 1. mai året etter tildeling.

Dersom tildelt virke ikke er tatt ut innen ett år etter tildelingen, faller tildelingen bort dersom det ikke foreligger spesielle forhold som gjør at styret kan godkjenne unntak.

Virket skal være utkjørt fra almenningen innen 1. august året etter tildelingen.

5.3. Bruk og behandling av mottatt virke – omgjøring av tildeling m.v. (lovens § 5-6).

Mottatt virke må behandles forsvarlig og benyttes innen rimelig tid. Virke og andre ytelser skal anvendes til de formål som er forutsatt ved tildelingen, og kan ikke selges eller anvendes på annen måte uten styrets samtykke. Ved overtredelser kan styret omgjøre tildeling som er foretatt og kreve virket tilbake eller kreve rabatt eller tilskudd tilbakebetalt i henhold til bestemmelsene i lov om bygdealmenninger. Styret kan nekte ny tildeling av virke inntil oppgjør er foretatt.

Styret kan iverksette nødvendige kontrolltiltak for å forsikre seg om at virke og andre ytelser brukes i overensstemmelse med regelverket.

5.4. Gjenoppføring og utbedring av bygninger etter brann eller annen skade. (lovens §5 – 8 ).

Det gis ikke virkesrabatt eller tilskudd ved gjenoppføring eller utbedring av skadde bygninger som har vært eller kunne vært forsikret.

5.5. Bygninger som ikke tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov  (lovens § 5-9).

Virkesretten kan ikke nyttes til oppføring eller vedlikehold av bygninger som ikke tjener noe jordbruksmessig behov. Med styrets samtykke kan virkesretten likevel nyttes dersom bygningene senere antas å tjene jordbruksmessige behov eller når vernehensyn eller andre særlige hensyn tilsier det.

5.6. Føderådsbygninger  (lovens § 5-10).

Når styret finner at eiendommens jordbruksmessige betydning tilsier det, kan virkesretten nyttes til oppføring og vedlikehold av føderådsbygning. Tildelingen begrenses i  slike tilfelle  til den størrelse og standard som godkjennes for husbanklån til enhver tid, jfr. også Landbruksbankens bestemmelser.

5.7. Driftsbygninger for utvidet produksjon  (lovens § 5-11).

Virkesretten kan bare benyttes i den grad oppføring og vedlikehold dekker behovet ved vanlig jordbruksdrift på eiendommen. Virkesretten omfatter ikke de tilfelle der det legges opp til en produksjon som går vesentlig ut over eiendommens fòrgrunnlag. I slike tilfelle kan styret foreta en avkorting.

Ved samdrift kan virkesrett benyttes etter eiendommenes samlede forgrunnlag.

5.8. Refusjon ved salg av bygninger  (lovens § 5-6 og § 5-7).

Ved salg av bygninger oppført eller vedlikeholdt med bruk av virkesrett, kan styret kreve refusjon til almenningen beregnet slik:

a. Alle rabatter og tilskudd omregnes til salgsårets verdi ved bruk av Statistisk        Sentralbyrås byggekostnadsindeks eller indeks som erstatter denne.

b. Alle ytelser gis avskrivning over 20 år.

c. Refusjonsbeløpet blir da summen av alle års verdier avskrevet fra uttaksåret.

6.1. Beiterett  (lovens § 6-1).

Eiendom med tilliggende bruksrett i almenningen har rett til beite med så stor besetning som kan vinterføs på eiendommen.

6.2. Beiteregler  (beiteordning)  (lovens § 6-3).

Styret skal sørge for en fornuftig utnyttelse av beiteresursene i almenningen, under hensyn til skogens produksjon og almenningens flerbruksutnyttelse. Styret skal til enhver tid vurdere beitebeleggets størrelse og kan om nødvendig sette forbud mot beiting i deler av almenningen, eller med visse slags dyr eller for et bestemt tidsrom.

Styret kan pålegge de beiteberettigede å opprette beitelag, og pålegge beitelagene å sørge for organisert tilsyn og sanking av dyr på beite. Foran hver beitesesong skal beitelagene gi melding til styret om det påregnelige antall dyr som skal slippes. Tidspunkt for slipping av beitedyr i almenningen kan fastsettes av styret i samråd med beitelagene.

6. 3. Seter  (lovens § 6-4).

Eiendom med tilliggende bruksrett har rett til å få utvist seter i almenningen, enten alene eller sammen med andre, når det godtgjøres at seter er nødvendig for driften av eiendommen. Utvisning foretas  av styret. Nedlagte og bortfalte seterløkker søkes utnyttet hvis det for øvrig ligger til rette for det. Før oppføring, utvidelse og vedlikehold av seterhus med bruksrettsytelser igangsettes, skal søknad om dette være behandlet av styret. Styret kan gi tillatelse til vedlikehold av seterhus også når det ikke gjelder eiendommens jordbruksmessige behov, f.eks. når bevaringshensyn tilsier det (jfr. pkt. 5.5).

Styret kan om nødvendig pålegge eier vedlikehold av seterhus, gjerder m.v. eller opprydding etter nærmere vilkår gitt av styret.

6.4. Bortfall av opptatt seter  (lovens § 6-7).

Rett til opptatt seter med voll og eventuelt tilliggende kulturbeite bortfaller:

1. Ved oppgivelse uten forbehold.
2. Når setra i et sammenhengende tidsrom av 20 år ikke har vært i bruk til å dekke det        jordbruksmessige behov (jfr. pkt. 6.3) til eiendom med tilliggende bruksrett.
3. Når bruksretten for den eiendom seterretten tilligger bortfaller.

6.5. Behandling av seterhus når bruksrett eller rett til opptatt seter er bortfalt  (lovens § 6-8).

Eieren av seterhus har rett til å ha dette stående som før også etter at rett til opptatt seter er bortfalt så lenge det utføres forsvarlig vedlikehold og tilhører eiendom med tilliggende bruksrett. Retten omfatter en passende festetomt, og det er et vilkår at det opprettes feste-kontrakt med almenningen på de vilkår som gjelder for annen fritidsbebyggelse i området.

Når det gjelder festeavgift i slike tilfeller, vises til bruksreglenes §9.

Utvidelse av bebyggelsen, salg og bortleie kan bare skje etter samtykke fra almenningsstyret.

Hus på nedlagte setre kan bare selges til bruksberettigede, men når særlige grunner foreligger, kan dispensasjon gis av styret. Ved salg av seterhus til fritidsformål, og når seterhus ikke lengre tilhører eiendom med tilliggende bruksrett, skal det opprettes festekontrakt.

Styret kan kreve refusjon for ytelser gitt til seterbebyggelsen etter samme regler som i pkt. 5.8.

6.6. Overføring av rett til seter  (lovens § 6-9).

I forbindelse med salg av seterhus m.v. til eier av annen eiendom med tilliggende bruksrett, kan styret overføre retten til seteren til denne eiendommen når vilkårene i lovens § 6-4 foreligger.

Bruksberettigede med opptatt seter som selv ikke har seterbehov, kan gi andre bruksbe-rettigede anledning til å bruke setra. Det er ikke anledning til å avtale noe leiebeløp i slike tilfeller, men det kan avtales vedlikehold av hus, gjerder m.v. Slike bruksavtaler skal forelegges styret for godkjennelse.

6.7. Dyrkingsjord og kulturbeite  (lovens § 6-10).

Styret kan utvise egnede områder i almenningen til oppdyrking eller til bruk som kulturbeite for en eller flere eiendommer med tilliggende bruksrett, når slik utvisning kan skje uten vesentlig skade for skogen eller for andre bruksberettigede.

Vilkår for slik utvisning fastsettes ved avtale.

7.1. Forvaltningen av jakt og fangst  (lovens § 7-6).

Forvaltningen av jakt og fangst skal ha som mål å oppnå et fornuftig viltstell ut i fra skoglige og andre formål, og en rasjonell utnyttelse av jakten i almenningen, innenfor rammen av gjeldende lovgivning. Styret kan ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for forvaltningen av storviltstammen, eventuelt i samarbeid med tilgrensende områder.Styret kan også fastsette utfyllende regler om jakt og fangst innen rammen av bygdealmenningsloven og disse bruksregler.

7. 2. Jakt på hjortevilt og bever (lovens § 7-7)

Styret og administrasjonen har ansvaret for forvaltningen av jakt på hjortevilt og bever. Jakttiden skal ligge innenfor de tider som er fastsatt for distriktet. Priser for jakt på hjortevilt og bever skal i hovedsak følge vanlig markedspris.

Det kan utarbeides regler for utøvelsen av jakta (på hjortevilt).

7.3. Rett til småviltjakt  (lovens §§ 7-1 og 7-2).

Rett til jakt og fangst på småvilt har den som utøver bruksrett med tilhørende husstand, slik det følger av bygdealmenningslovens § 7-1. Styret avgjør for hvert år i hvilken utstrekning jaktkort skal utstedes til andre enn dem som er nevnt i § 7-1, første ledd og eventuelt fordelingen mellom innenbebygdsboende og andre. Vedkommende kommunale organ skal på forhånd være gitt anledning til å uttale seg.

7.4. Bortleie/driftsavtale for småviltjakten  (lovens §§ 7-4 og 7-5).

Styret kan, for inntil fem år om gangen, inngå avtale om administrasjon av jakten med organisasjon som har fremme av jakt og viltpleie som formål. Styret fastsettes betingelsene for avtale. Dersom jakten leies bort, kan dette bare skje for ett år om gangen. Betingelsene fastsettes av styret etter at vedkommende kommunale organ har uttalt seg om utkastet til leieavtalen. Bruksberettigede som ønsker å jakte kan ikke utelukkes selv om jakten leies bort.

7.5. Jaktkort for småviltjakten  (lovens § 7-7).

Ingen må drive jakt og fangst av småvilt i almenningen uten på forhånd å ha løst jaktkort i samsvar med disse bruksregler. Jaktkortet skal lyde på navn og kan ikke overdras. Det skal alltid bringes med under jakten og forevises på forlangende. Jaktkort utstedes bare mot forevisning av kvittering for betalt jegeravgift.

Avgiftene for jaktkort for småvilt fastsettes hvert år av styret for følgende grupper:

1. Bruksberettigede med husstand og andre som bor fast på og er knyttet til driften av bruksberettiget eiendom.
2. Innenbygdsboende i almenningens bygdelag.
3. Personer som ikke omfattes av a og b.

Inntekter av salg av jaktkort tilfaller almenningskassen, og kan sammen med eventuelle offentlige bidrag og andre inntekter benyttes til fremme av viltstellet.

7.6. Felles viltområder  (lovens § 7-3).

Der hvor forholdene ligger til rette for det, kan styret samarbeide med andre om felles tiltak til fremme av viltstellet, felles jaktregler og felles jaktkort, som omhandlet i viltlovens § 37 og 38.

7.7. Rapportplikt  (lovens § 7-6, viltlovens § 50).

De som får utstedt jaktkort for almenningen/området, plikter å gi de oppgaver over felt og fanget vilt som blir krevet av styret eller blir pålagt av viltmyndighetene.

7.8. Oppsyn  (lovens § 7-6).

Styret ansetter nødvendig oppsyn, som lønnes av almenningen, eventuelt av organisasjon som jakten er leid ut til eller som det er inngått driftsavtale med. Styret skal påse at oppsynet er effektivt, og at overtredelser av lover og regler blir innberettet til styret.

Overtredelser kan medføre tap av retten til jakt og fangst i almenningen.

Hvor forholdene ligger til rette for det, kan styret samarbeide med andre og med vedkommende kommunal organ om felles oppsyn over større områder.

7.9. Nødvendige begrensninger i jaktadgangen  (lovens § 7-6).

Innenfor rammen av viltmyndighetenes bestemmelser om jakttider m.m. kan styret foreta innskrenkninger med hensyn til tiden, området og måten for utøvelse av jakt og fangst, når disse tiltak etter styrets mening er nødvendig av hensyn til viltbestanden og beite-interessene. Det samme gjelder begrensning i antall jegere og i antall vilt av ulike slag som tillates felt eller fanget. Før styret treffer vedtak i henhold til foranstående bestemmelser, skal vedkommende kommunale organ gis anledning til å uttale seg.

8.  1.  Forvaltningen av fisket  (lovens § 8-7).

Forvaltningen av fisket skal ha som mål å oppnå en rasjonell utnyttelse av fisket, innenfor rammen av gjeldende lovgivning.Styret kan innen rammen av bygdealmenningsloven og disse bruksregler fastsette utfyllende regler om fisket.

8.2. Rett til fiske  (lovens § 8-1).

Rett til fiske har den som utøver bruksrett med tilhørende husstand, slik det følger av lovens       § 8-1.

Styret avgjør om det skal åpnes adgang til fiske for andre personer enn de som er nevnt i første ledd i hele eller deler av almenningen. Styret kan også bestemme om det skal åpnes adgang til fiske med andre redskaper enn krok og betingelsene for slikt fiske.For øvrig gjelder de regler som er fastsatt for Levanger kommune med hensyn til fisketider, redskap, minstemål m.v.

8.3. Felles fiskeområde  (lovens § 8-4).

Der hvor forholdene ligger til rette for det, kan styret samarbeide med andre om felles tiltak til fremme av fisket, felles fiskeregler og felles fiskekort. Vedkommende kommunale organ skal på forhånd være gitt anledning til å uttale seg.

8.4. Driftsavtale/bortleie  (lovens §§ 8-5 og  8-6).

Styret kan, for inntil fem år om gangen, inngå avtale om administrasjon av fisket med organisasjon som har fremme av fiske som formål. Styret fastsetter betingelsene for avtalen. Dersom fisket leies bort, kan dette bare skje for ett år om gangen. Betingelsene fastsettes av styret etter at vedkommende kommunale organ har uttalt seg om utkastet til leieavtale.

8.5. Fiskekort  (lovens § 8-8).

Alle som skal fiske i almenningen må løse fiskekort, som skal lyde på navn. Kortet kan ikke overdras. Styret fastsetter vederlaget for fiske med forskjellige redskaper. Det fastsettes priser for en enkelt dag, for helg, uke og sesong.

Styret kan unnta vann og vassdrag fra fiskekortsplikten.

Inntekter ved salg av fiskekort tilfaller almenningskassen og kan blant annet brukes til fremme av fisket.

8. 6. Oppsyn  (lovens § 8-7).

Styret sørger for nødvendig oppsyn som lønnes av almenningen, eventuelt av organisasjon som fisket er leid ut til eller som det er inngått driftsavtale med. Styret skal påse at oppsynet er effektivt, og at overtredelser av lover og regler blir innberettet til styret. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan styret samarbeide med andre og med vedkommende kommunale organ om felles oppsyn over større områder.

§ 9.  ANDRE BESTEMMELSER.

9.1. Motorisert ferdsel i utmark ( jfr. Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark

og vassdrag.)

Motorisert ferdsel i utmark krever, i tillegg til tillatelse gitt av kommunalt organ, almennings-

styrets tillatelse. Unntak for politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov.

9.2. Festeavgift for tidligere seterhus tilhørende eier av eiendom med tilliggende bruksrett.

Når rett til opptatt seter er falt bort, skal det, dersom eieren ønsker å ha dem stående, opprettes festekontrakt med almenningen. Festeavgift for fritidshus og tidligere seterhus fastsettes av almenningsstyret og betales årlig.

9.1. Motorisert ferdsel i utmark ( jfr. Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.)

Motorisert ferdsel i utmark krever, i tillegg til tillatelse gitt av kommunalt organ, almenningsstyrets tillatelse. Unntak for politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov.

9.2. Festeavgift for tidligere seterhus tilhørende eier av eiendom med tilliggende bruksrett.

Når rett til opptatt seter er falt bort, skal det, dersom eieren ønsker å ha dem stående, opprettes festekontrakt med almenningen. Festeavgift for fritidshus og tidligere seterhus fastsettes av almenningsstyret og betales årlig.

Overtredelser av disse bruksregler kan medføre politianmeldelse og straff med bøter, jfr. bygdealmenningslovens § 9-3, for så vidt ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse på forholdet.

Bruksreglene skal gjennomgås, og eventuelt endres, minst hvert 10. år.

Disse bruksregler er godkjent av Landbruksdepartementet 19. mars 1998, og trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere bruksregler for Frol Bygdealmenning, fastsatt 10. juli 1939.